En fullbyrdet trilogi

Tre ganger møtte bandet Eldkvarn opp i Annedalskyrkan i Göteborg for å spille inn en syklus av bandets egne sanger satt sammen til en messe. Den tredje og siste gangen var 12. mars 2010, og prosjektet denne gangen het "Kärlekens väg". Dermed var trilogien fyllbyrdet: 3 kirkelige messer på 10 år, basert på bandets egen låtsamling skapt gjennom 40 års virke som et av Sveriges mest markante rockeband.
Alle tre messene hadde undertitler. Messen fra 2000 hadde som full tittel: "Kärlekens törst, en mässa om trasighet och längtan." I 2006 fikk messen tittelen "Kärlekens låga, en mässa om livets lyckliga stunder." Den siste ble hetende "Kärlekens väg, om att komma hem."
Igjen var det Svenska Kyrkans Kultursamverkan som sto bak prosjektet, og Valle Erling og Mikael Ringlander holdt i trådene så godt det lot seg gjøre.
Det var nemlig i forbindelse med innspilling av denne tredje messen at Eldkvarns frontfigur og viktigste låtskriver, Plura Jonsson, ble pågrepet for kjøp og besittelse av kokain på Avenyn. Dette skjedde kvelden før innspillingen. Plura var på alle avisforsider samme dag, og det var vel egentlig ingen stor rocker som satt på podiet i Annedalskyrkan den kvelden.
Hendelsen er relevant fordi den preget stemningen i kirken, og den preget bandet. Kanskje fikk den også prege CDen som senere ble utgitt. På omslaget står det skrevet noen ord som ikke er Eldkvarns egne, men som ganske sikkert er utformet av Kultursamverken. Jeg siterer:

"Sårbarhet är inte bara svaghet utan ett annat ord för närvaro.
Den som visar sin sårbarhet kan komma riktigt nära en annan människa."

Vi skal ikke overdrive de dagsaktuelle hendelsene i Göteborg i mars 2010, men man gjør seg tanker. Ikke minst inntrådte det ironiske at bandet Eldkvarn fikk ved innspillingen av sin tredje kirkelige messe vist til fulle hvordan målsettingen for enhver messe i kirken kommer til enkeltmennesket: Adgangen til syndsforlatelse.
På denne måten blir "Kärlekens väg" noe mer enn en kirkekonsert, en sangsyklus hevet over planmessige avtaler og organisatoriske tiltak. Endelig ble messens virkelighet mer synlig, og messen fikk virkelig handle om "att komma hem".
De utvalgte låtene tilhører de litt mer smale og langtrukne, sanger med store og dypsindige tekster. En låt som likevel er blant de mest spilte ved Eldkvarns konserter, "Alice", er sang nr. 2 i denne messe-samlingen. Den handler på sett og vis om å komme hjem, eller i det minste om å tenke tilbake til livet på hjemstedet en gang i fortiden. I enda større grad forteller det biografiske eposet "27" om nettopp det å vende tilbake til barndommen og minnene fra barndomshjemmet.
En av de mer gåtefulle låtene til Eldkvarn er "Nerför floden". Den kommer som spor nr. 4 i "Kärlekens väg", og jeg vil ha med et av de mest underfundige versene derfra:

"Det fanns en tid i mitt liv då allting var så lätt.

Vi hade ett hus uppe i bergen

jag gjorde mitt jobb, jag gjorde allt rätt.

Sen kom ovädret, dom sa att tiderna var sämre.

Jag sköt mig ut från banken med ett gevär i mina händer.

Skeppsklockan slår på en båt nerför floden,

ner og längre bort."

(Fra sangen "Nerför floden" av Plura Jonsson. Fra albumet "Utanför lagen", 1986.)

(Bildet er mitt eget, tatt av Eldkvarn i Annedalskyrkan i februar 2004.)

Den brennende kjærligheten

Seks år etter sin første kirkelige messe utga Eldkvarn i samarbeid med Valle Erling og presten Mikael Ringlander en ny messe i 2006. Den hadde tittelen "Kärlekens låga". I oppbygning og tekstmessig sammensetning har den mye til felles med forgjengeren "Kärlekens törst" fra 2000. Også her er samtlige sanger utgitt tidligere, men opprinnelig uavhengig av hverandre og spredt over en periode på 16 år. I "Kärlekens låga" (= "kjærlighetens flamme") spilles de 12 sangene i rask rekkefølge som én brennende tanke.
Annedalskyrkan i Göteborg var arenaen også ved denne messens urframføring. På CD-utgaven er de religiøse innslagene som preken, bibellesning og nattverd utelatt; det er bare sangene som blir framført og bærer messehelheten.
"Kärlekens låga" viser, symptomatisk nok, en større grad av kompromissløshet enn den forrige Eldkvarn-messen. Musikken har denne gangen ikke latt seg dempe eller innstilles på kirkerommets andakt. Her fyres det løs, og mange av sangene handler om kjærlighet virkeliggjort i erotisk utfoldelse. Låter som "Långsamt tåg", "7:e våningen" og "Mitt hjärta tillhör dig" er framstående eksempler på nettopp dette. Denne messen hyller den aller heteste kjærlighet i videste forstand, også kjødelig.
Jeg vil driste meg til å hevde at "Kärlekens låga" tekstmessig og intensjonelt er mer opptatt av himmelen i kjærligheten enn Gud i himmelen. Samtidig skriver prosjektlederen Valle Erling dette på CD-omslaget:

"Kärlekens låga är en mässa om livets lyckliga stunder. Tolv sånger om kärlek. Den kärlek som sätter våra hjärtan i brand. "Den som älskar måste lämna allt," sjunger Plura. För att hålla kärleken levande måste den ständigt brytas isär. Liksom brödet och vinet i mässan."

Jeg har hørt "Kärlekens låga" live noen ganger, men langt flere ganger har jeg hørt "Kärlekens törst". Det slår meg at den sistnevnte, som omhandler den sønderrivende, såre og lengtende kjærligheten, har mer av det guddommelige i seg. Kanskje litt typisk at det er ved smerte mennesker uttrykker sitt behov for Gud. Når kjærligheten derimot brenner, er heftig, vill og gjensidig, forsvinner tak og vegger, og himmelen synes å ligge åpen. Men de hete elskende synes ikke først og fremst å være opptatt av hvem som befolker himmelen fra før.

"Genom natten, genom dagen 

skall mitt hjärta ropa ditt namn."

(Plura Jonsson, Eldkvarn, i sangen "Mitt hjärta ropar ditt namn", fra albumet "Utanför lagen", 1986.)

Protestantisk messe med god musikk

I mange tilfeller har musikken i messen overtatt rollen og fortrengt vekten av ordene. Det er ingen katolsk skikk å gi noe annet enn den verbale lovprisning, bekjennelse og takksigelse førsteplassen i messefeiringen. Derimot har protestanter noen ganger gjort mer eller mindre vellykkede eksperimenter der messeformen har fått konkurrere med musikkuttrykket. Jeg kjenner noen slike tilfeller, og jeg vil i dette og de neste to innleggene presentere ikke mindre enn tre messer med rockmusikk framført i en svensk kirke.

Eldkvarn heter et band som har eksistert siden 1971. Bandet ble dannet i Norrköping i Östergötland, men snart flyttet medlemmene til Stockholm og fikk hovedstaden som base. Bandet har spilt i Norge mange ganger gjennom disse årene, men det har aldri riktig slått igjennom i Norge på samme måten som enkelte andre svenske artister. 

Etter å ha skrevet og sunget sine låter i 29 år ble bandet invitert til et prosjekt i Annedalskyrkan i Göteborg i juni 2000. Opphavsmennene til prosjektet var musikeren og kulturarbeideren Valle Erling og presten i Annedalskyrkan, Mikael Ringlander. Sammen hadde de gransket Eldkvarns tekster og valgt ut 9 utgitte sanger som kunne danne en enhet lik tekstene i oldkirkens messe. 

Det ble ikke gjort noe forsøk på å lage et en-til-en forhold mellom Eldkvarns låter og messens liturgiske deler, men det gikk en tematisk rød tråd gjennom de utvalgte låtene: De handlet om kjærlighet og lengsel, og messen fikk derfor tittelen "Kärlekens törst".

Tekstene har faktisk en hel del religiøse referanser. Ja, når de ni sangene ble samlet på denne måten og satt inn i en kirkelig kontekst, var det faktisk overraskende for oss som kjente låtene fra før, å se hvor mye religiøsitet de i virkeligheten inneholdt. 

Alle sangene ble framført langsommere, forsiktigere og med mer vekt på akustisk lyd enn det som preget de ulike plateinnspillingene. Messen ble innspilt live i Annedalskyrkan, som ett sammenhengende opptak. Det er slående å høre hvordan presten deler ut nattverden til menigheten samtidig med at bandet spiller en langtrukken finale til en av sangene.

CDen med innspillingen av Kärlekens törst ble utgitt på det ideelle plateselskapet Zebra Art Records i november 2000. Coveret vant en pris for beste platecover det året. Dette er vel verdt å lytte til, såvel for protestanter som for katolikker, for rockentusiaster som for klassikere. Og den fineste detaljen av alle: Selve CD-platen er dekorert som en oblat.

Himmel, åh himmel

Vad har jag gjort

Det känns som jag faller

ur nådens hand.

(Fra sangen "Nådens hand", utgitt første gang 1999. Tekst og musikk: Plura Jonsson, Eldkvarn.)