Refleksjon 6

I en rekke på i alt 7 innlegg har jeg skrevet om strukturen i den klassiske messen etter katolsk tradisjon, med faste tekstinnslag og tonsatt utallige ganger gjennom historien. De siste fire innleggene handlet om messe i mer overført og ikke minst luthersk forstand, en refleksjon over følelser og stemninger, framgang og kamper i menneskelivet.  Jo flere ganger jeg opplever messen i tekst, musikk og min egen  aktive deltakelse, ser jeg storheten i variasjonen innenfor strukturen. Hver gang en messe feires, er det en ny opplevelse, individuell og felles på samme tid.

Det forekommer knapt at en person to ganger er i nøyaktig samme stemning og situasjon under en messefeiring. Det er teknisk sett ikke mulig ettersom det mellom to feiringer vil ha inntruffet små og store hendelser og erfaringer som vil gjøre den siste feiringen litt annerledes enn den første. Messens struktur derimot, er og blir den samme ytre sett.

Kanskje er det derfor den store komponisten Anton Bruckner skrev tre utgaver av musikk til messen i sitt liv som komponist. Hver gang var han i en egen situasjon, forskjellig fra de foregående, og han lot musikken gjenspeile ulikhetene.

Jeg står foran min andre reise til den slovenske småbyen Ptuj og karnevalet Kurentovanje. Det er fire år siden sist, noe jeg beskrev i en serie innlegg på denne bloggen i midten av desember i fjor. Jeg vet at opplevelsen vil bli vesentlig annerledes enn sist. Denne gangen har jeg vært der før, sett det før, møtt det før. Jeg er forberedt - eller kanskje jeg skulle si forutinntatt. Det er lett å glemme underveis at helt nye opplevelser og innfallsvinkler kan melde seg denne andre gangen. Mulighetene for at disse to besøkene ved slovenernes inngang til fastetiden vil være totalt forskjellige i min sanseverden, er uendelig mange.

Jeg forsøker å dra av sted med et mest mulig åpent sinn. Mitt reisefølge er større enn sist; vi blir fire på turen. Bare dét vil gjøre opplevelsen annerledes. Det katolske aspektet vil trolig komme litt mer i bakgrunnen enn forrige gang, men det er ikke sikkert. Kanskje blir det tvert imot mer fokus på det kirkelige aspektet ved karnevalsfeiringen. Uansett er jeg en ekspresspilegrim på stadige reiser mellom lange perioder med refleksjon og research.

Dette innlegget blir publisert en torsdag kveld i stedet for fredag. Søndag denne uka kommer ikke noe innlegg, men først på tirsdag 4. mars vil bloggen igjen bli oppdatert. Kanskje kunne jeg ha satset på å publisere tekster i nøyaktig samme takt som ellers, men jeg ønsker ikke å forplikte meg, og jeg ønsker ikke å være bundet av mine egne pålegg. Det er uansett svært få som leser innleggene på denne bloggen.

Dette faktum får meg til å stoppe opp et øyeblikk og lure på hvorfor jeg i det hele tatt holder på med denne bloggingen. Vitsen med å blogge er å blitt sett og lagt merke til. Jeg oppnår ingen av delene, men skriver likevel jevnt og trutt mine tekster fra ekspresspilegrimsferder tirsdager, fredager og søndager. Jeg har et mål - ja, det er et stort og overordnet mål som er felles for alle disse tekstene. Jeg har antydet det flere ganger før, og jeg vil ikke gi opp å utvikle denne bloggen før målet er nådd. Det gjenstår ennå minst 15 innlegg før målsettingen er beskrevet. Hva som skjer etter den tid, er jeg derimot usikker på.

I nær framtid vil jeg publisere en kort serie av innlegg om katolske opplevelser i Italia, inderlige og bevegede stunder i katedraler i det fantastiske landet med så mye god mat og drikke.  Også dette hører med på veien fram mot ekspresspilegrimens hovedmål.