San Carlo al Corso

Det fins et eget alter for Olav den Hellige i en kirke i Roma.

Da jeg hørte denne påstanden for første gang, var det en nyhet for meg, uventet og derfor en kilde til nysgjerrighet. Nærmere undersøkelser viste seg å bekrefte påstanden, og snart ble jeg en av de forbausende mange nordmenn som er kjent med Olavsalteret i Basilica di San Carlo al Corso.

Kirken er stor og hvit og har inngangspartiet vendt ut mot den travle gaten Via del Corso i Roma. Gaten løper smal og snorrett mellom den enorme rundkjøringen rundt Piazza Venezia og Piazza del Popolo.  Kirken er reist til minne om San Carlo Borromeo (1538-84), eller Den hellige Karl Borromeus, som i sin tid var biskop i Milano.

Inne i kirken, som er lys og tiltalende innvendig, finner man snart Olavsalteret på venstre side. Maleriet av den staute, blonde vikingkongen er ikke til å ta feil av. Utseendet til den nordiske kongen passer bra med idealbildet av Olav den Hellige. Fjellene i bakgrunnen og det frådende havet nedenfor klippen der han står, kan vi også gå med på, men restene av den kvestede dragen som han har beseiret, glir ikke fullt så naturlig inn i vårt nedarvede bildet av Olav Haraldsson. Samma det; her har noen lagt mye kreativ energi i å skape et varig minnesmerke i katolsk, europeisk ånd, og Olav står støtt der han står.

Det var først ved mitt tredje besøk i Roma at jeg fant veien inn i kirken San Carlo al Corso og fikk knele ved St. Olavs alter. Synet av bildet av vikingkongen i en basilika i Roma bekreftet hva jeg gjennom årene har oppfattet: Olav den Hellige er en stor helgen, betydningsfull for sin kristning av Norge og sitt martyrium på Stiklestad. Den 16. oktober hvert år minnes han ved dette alteret i Roma, ettersom denne datoen er satt som minnedag for hans omvendelse i Rouen i Frankrike. Den skal ha funnet sted i år 1014.

Det var nettopp den 16. oktober 2013 at jeg befant meg i San Carlo al Corso, sammen med flere hundre norske pilegrimer samt ambassadøren og flere prominente gjester. En pontifikal høytidsmesse under ledelse av biskop Bernd Eidsvig ble feiret i denne kirken, og som norsk katolikk var det en stor opplevelse å delta.

Det framkom at 1000-årsjubileet for St. Olavs omvendelse skal feires i Rouen 16. oktober i år. Det kunne vært fint å få med seg også den opplevelsen; vi får se.

Ennå har jeg i friskt minne den høytidelige minnemarkeringen i San Carlo al Corso. Jeg vet med sikkerhet at jeg ved alle framtidige reiser til Roma vil besøke kirken og Olavsalteret igjen. Det blir kanskje ikke på noen fastsatt minnedag, verken 29. juli eller 16. oktober, men det vil skje. Der fins kilden til kristendommens innpass i Norge. Det lar seg nesten ikke unngå å gjengi den folkelige bønnen til St. Olav utformet av cistercienserne på Tautra i 1993, nr. 627 i Lov Herren, norsk katolsk salmebok: