Fort eller kort

Denne bloggen handler om mine pilegrimsferder. Jeg er en travel mann, målrettet og opptatt av å komme raskt og systematisk til målet. Derfor er ingen av mine pilegrimsferder ukelange vandringer til fots med dårlige overnattingssteder og tung bør på ryggen. Jeg reiser raskt og direkte og rekker til gjengjeld å foreta langt flere ferder på kortere tid enn de lange vandringene i ulendt terreng.
Mine pilegrimsferder er like fullt vandringer og reiser i konkret forstand. Den overførte betydningen av ordet er samtidig med i opplevelsen, ikke minst under forberedelsene.
For å gi et enda bedre bilde av hvordan mine pilegrimsferder arter seg, vil jeg beskrive den aller første og hittil den aller korteste av dem. Den foregikk fra mitt hjem og til byens katolske kirke, en spasertur på ca 1200 meter. Det er litt mer enn fem år siden ferden ble gjennomført, og den forandret mitt liv.
Før jeg kom så langt som til å ta på meg yttertøy og sko for å legge i vei til kirken, hadde jeg i ukevis fundert på hva Den katolske kirke sto for, og jeg hadde brukt en hel del tid - også på jobben, faktisk - til å studere katolske nettsteder som kunne gi meg svar, innsikt og inspirasjon.
Søkingen på nettet førte meg snart til oversikten over messetidene i den lokale katolske kirken, og jeg fant en onsdagskveld i oktober 2008 som ville egne seg for et kirkebesøk. Da kvelden kom, var jeg så nervøs at jeg valgte å hive innpå et par drammer før jeg gikk av sted. Dermed var jeg nødt til å gå til fots som en ekte, tradisjonell pilegrim; jeg kjører jo aldri bil med promille, må vite.
Møtet med den katolske messen ble et vendepunkt, en personlig revolusjon, en omveltning av en dimensjon som bare kan oppleves av en privatperson. Det er som sagt fem år siden, og jeg er på ingen måte ferdig med ettervirkningene av dette møtet med katolsk messe. Jeg har overvært messe flere hundre ganger etterpå og i mer enn et dusin forskjellige land, og erfaringen fra den første messen bare gjentas og gjentas: En katolsk messe er en utfordring, en estetisk opplevelse, en ny oppdagelse av mitt eget jeg og et møte med himmelen.
Min aller første pilegrimsvandring, 1200 meter til fots med en lett promille under skinnjakka, startet noe nytt i meg. Den skapte min evne til refleksjon på et dypere plan, innenfor større dimensjoner enn jeg noen sinne hadde forsøkt.
Derfor spiller det mindre rolle at både denne og alle mine senere pilegrimsferder har foregått i et høyt tempo, gjerne med fly, og med svært begrenset varighet. Opplevelsen, refleksjonen og utbyttet har hver eneste gang vært formidabelt takket være min mulighet til å forberede hver eneste valfart ekstremt grundig på forhånd og viljen til å bearbeide alle inntrykk på aller mest positive og motiverte måte i ettertid.
Undervurder ikke en ekspresspilegrim. Enhver som kaller seg selv en pilegrim, er nettopp det: En from vandringsmann, en oppriktig søkende og dypt reflekterende person.