Lokal valfart

Hvert år siden 1984 har det foregått en årlig pilegrimsvandring gjennom det indre av Østfold. Det nærmer seg altså 30 år siden den første vandringen. Ruten har endret seg en del fra de første årene, men nå for tiden er traseen slik:
Dagen, som er en lørdag i august, starter med morgenmesse i St. Olav domkirke i Oslo. Derfra reiser pilegrimene i buss eller privatbiler til Askim, hvor det er pilegrimsmesse i St. Maria kirke. Når messen er slutt, har det gått nesten 3 timer fra oppmøtet i St. Olav, derfor serveres et måltid mat i menighetssalen under St. Maria kirke. Deretter samles pilegrimene utenfor kirken. På dette tidspunkt vil flere ha kommet til, både lokale folk og tilreisende. De fleste er polakker, av årsaker som vi kommer tilbake til.
Snart setter pilegrimstoget seg i bevegelse. Foran og bak toget går funksjonærer med gule vester. Midt i toget går en deltaker med bærbart høyttaleranlegg på ryggen. Vandrerne går vestover langs fylkesvei 128, som tidligere var E18. De krysser Glomma over Fossum bru, fortsetter til Spydeberg og svinger av ved Hovin kirke. I skogen bakom kirken tar pilegrimene seg ned en bratt skråning inn i skogen. Der finner de Mariakilden, det historiske målet for turen. Her har pilegrimer på vei fra Sverige, Danmark og kontinentet til Nidaros i mange århundrer gjort en stopp og drukket av det muligens helsebringende vannet i kilden. På en fjellhylle over selve kilden står en liten, hvit Maria-figur og viser vei.
Etter en stille stund ved kilden går pilegrimene tilbake til plassen foran Hovin kirke, hvor et varmt måltid blir servert. Vandringen hit har vært på over 8 kilometer, og noen timer har gått. Men pilegrimstoget har det verste igjen: Veien opp til Mariaholm, katolikkenes leirsted ved Øyeren.
Tidlig på kvelden er de framme ved leirstedet. Før noen overhodet tenker på å trekke innendørs, holdes en minnestund ved bautaen for den tidligere nevnte martyr Jerzy Popiełuszko. Minnesmerket ble reist på Mariaholm for bare noen få år siden. Til slutt er det messe inne i Mariaholm kapell.
Det er hedringen av Den salige pater Popiełuszko som nok er hovedårsaken til at pilegrimsflokken består overveiende av polakker, men også det rent opplagte, nemlig at polakker er vant til at man år om annet deltar i en pilegrimsvandring, er en medvirkende årsak til at vandringen til Mariaholm er blitt en polsk tradisjon i Norge.
Sistgang denne pilegrimsvandringen ble arrangert, var i august 2013. Da var været bra, og langt over 300 mennesker deltok. Det ventes svært godt oppmøte også i 2014, da arrangementet får sitt 30-årsjubileum.
Selv har jeg deltatt én gang, nemlig i 2010. Det var en stor og spesiell opplevelse. Dette var ingen ekspressferd hva tempoet angikk, men i avstand, ettersom jeg har bare 10 minutters spasertur til utgangspunktet i Askim, St. Maria kirke.
Vandringen var på ingen måte kjedelig. Det var virkelig utrolig hva som foregikk av felles aktiviteter takket være det bærbare høyttaleranlegget. En prest fikk låne mikrofonen og talte til vandrerne mens vi gikk. Noen filippinere som også hadde tatt turen, fikk mikrofonen og sang noen sanger på engelsk. En polsktalende dame hadde mikrofonen og ledet hele flokken i rosenkransbønn. Dette pågikk hele veien fra Fossum bru til Spydeberg sentrum.

Det var virkelig en utrolig opplevelse, og det fineste av alt var at alle hendelser og alle tanker underveis, ble til en felles, delt opplevelse i den store og internasjonale flokken. Jeg likte det godt, selv om det å gå så langt til fots var litt i overkant asketisk for min del. Jeg hoppet av da andaktsstunden ved Mariakilden var over, svært godt fornøyd og varig styrket i min katolske tro.
Og dette foregår i slutten av august hvert eneste år - gjennom to kommuner i Indre Østfold. Hvem skulle ha trodd det?!

En moderne martyr

Dette monumentet er et minnesmerke over Den salige pater Jerzy Popiełuszko. Minnesmerket står i Częstochowa, inntil avenyen som fører fra sentrum og opp til Jasna Góra-klosteret. De som kommer på valfart til Den sorte Madonna, kan ikke unngå å se statuen i skinnende, rustfritt stål på et fundament av granitt.
Jeg er mer enn gammel nok til å huske navnet Jerzy Popiełuszko fra nyhetene på begynnelsen av 1980-tallet. Dette var tiden da fagbevegelsen Solidaritet organiserte streiker, demonstrasjoner og aksjoner i de store byene i Polen. Arbeiderne hadde en viss støtte fra Kirken, men det krevde mot og offer, og de prestene som tok seg av massene av aksjonerende arbeidere, fikk gjennomgå og er siden blitt husket. Jerzy Popiełuszko var en av dem, og ingen fikk gjennomgå mer enn han.
Sammen med Lech Wałęsa var han med på å grunnlegge Solidaritet ved skipsverftet i Gdańsk i august 1980. Han feiret messe for arbeiderne, talte flammende mot det kommunistiske regimet og samlet iblant over femti tusen deltakere ved messene.
I 1983 ble pater Popiełuszko arrestert. Han ble senere løslatt, men fikk ikke være i fred. Sikkerhetspolitiet skal ha planlagt å la ham omkomme i en arrangert trafikkulykke, men dette lyktes ikke. Bare en uke senere, 19. oktober 1984, ble han lurt med i en bil etter et møte. Bilen var på vei mot Toruń, men ble stoppet av hemmelig politi som utga seg for å være trafikkpoliti. Han ble slått bevisstløs og deretter banket voldsomt og påført store, indre skader. Til slutt ble han kastet i elven Wisła med en sekk med steiner bundet til foten.
Det gikk elleve dager før han ble funnet. Obdusenten som undersøkte liket, mente at han kan ha vært i live da han ble kastet i elven.
Jerzy Popiełuszko ble 37 år gammel. En tapper ung mann, en høyt ansett prest, massenes helt, en martyr fra moderne tid. Den 6. juni 2010 ble han saligkåret i Warszawa.
Alle disse historiske og biografiske opplysningene er hentet fra katolsk.no, nettstedet til Den katolske kirke i Norge.
Dette er første gang jeg omtaler Den salige Jerzy Popiełuszko her på denne bloggen, men det blir ikke siste gang. Fordi jeg så tydelig husker navnet hans og nyhetsrapportene om hans skjebne på 1980-tallet, har jeg følt meg berørt av en sår gjenkjennelse hver eneste gang jeg har støtt på navnet hans eller bilder av ham. Han var født 10 år før meg.
I Polen ses han mange steder i form av bilder, gatenavn, bautaer og bøker. En steintavle til hans minne ble i 2011 avduket inne i den lokale katolske kirken her hvor jeg bor, og i august hvert år arrangeres en pilegrimsvandring gjennom Indre Østfold til et minnesmerke for Jerzy Popiełuszko ved bredden av innsjøen Øyeren.
Jerzy Popiełuszko er viktig i mitt liv - ikke på noen måte så viktig som han er for polakkene, men like fullt av stor betydning. Da jeg oppdaget det store minnesmerket i Częstochowa på bildet øverst, var jeg på min første pilegrimsferd i Polen. Å se Popiełuszko inntil avenyen slik, i rustfritt stål og med blomsterbuketter ved sokkelen, fikk følelsene til å velte opp i meg, og jeg blir andektig hver gang jeg støter på denne fantastiske salige.
Jeg kommer til å skrive mye mer om Jerzy Popiełuszko, for det har han fortjent.