Å plante et kors

Vi har alle sett bilder av det norske flagget som Roald Amundsen satte i isødet på Sydpolen i 1911. Vi har også sett på film og bilder hvordan Neil Armstrong og Buzz Aldrin plantet det amerikanske flagget på månen i 1969. Å plante et flagg er å markere hevd på et område. Flagget forteller på symbolsk vis hvem som var på stedet først og som i all ettertid har eiendomsrett til stedet og omegnen.

I det tidligere Jugoslavia ser det ut til å være religiøse symboler som markerer hvilken trosretning som har hevd på de ulike delene av de nåværende landene. Ofte er det folket selv som har sørget for å reise enten et kors, en minaret eller et kirketårn med en slik høyde at byggverket blir synlig i vid omkrets, til skrekk og advarsel, til spott og spe eller bare til orientering for utenforstående.

På bildene jeg har brukt i de foregående innleggene fra Bosnia-Hercegovina, er det moskeenes minareter og kampanilen ved katedralen i Mostar som tydeligst markerer hvem som dominerer området. 

På et fjell rett utenfor Mostar, vest for elven Neretva, er det imidlertid reist et 30 meter høyt kors. Jeg nevnte dette i innlegget Reisen gjennom Bosnia (2). På dette bildet ses korset nede fra byen, fotografert med zoom:

Stort tydeligere kan man ikke gjøre det om målet er å si hva slags folk som hører hjemme i området. Jeg hadde bildene av dette korset, denne veldige demonstrasjonen av Kirkens stedlige dominans, i friskt minne da jeg for tredje gang tilbragte sommerferien i Piran, Slovenia, i 2011. Det var gått 3-4 år siden sist jeg var der i byen, og i løpet av den tiden hadde det sannelig kommet opp et kors på toppen av Strunjan-neset mellom Piran og nabobyen Izola. Korset var betydelig mindre enn det jeg hadde sett utenfor Mostar samme vår, men like fullt lett synlig fra sjøsiden. En båttur eller to til Izola gir en fin avveksling under en ferie ved Slovenias korte kyst, og denne gangen var det korset på toppen av åsen som fanget det meste av min oppmerksomhet underveis. Se bildet nederst.

Noe er det som ikke tiltaler meg når jeg ser et slikt gigantkors på toppen av et fjell. Noe sier meg at dette er påtrengende, det er too much og ganske unødvendig. Men hvilke forutsetninger har vel jeg for å avgjøre hva som er nødvendig i et lite land nord på Balkan?

Slovenia er et land der folk flest er katolikker, men som i mange andre moderne land er interessen for Kirken og religionen dalende. Å plante et kors på et slik sted er en markering av at området har vært dominert av kristne i svært lang tid og er det fortsatt.

Samtidig forteller korset at dette området er kristent - ikke muslimsk. Mindre enn femti mil mot sørvest vet vi at de bosniske minaretene troner spisst og trassig til værs. Korset på Strunjans nes markerer at her råder en annen tro, en annen mentalitet. Men har korset en fredelig hensikt der det står? Er det reist i takknemlighet og kjærlighet til Herren Gud og Kirken, eller ligger det mer grumsete intensjoner i bunnen?

Jeg vet ikke, og trolig fins det ikke noe svar på slike skeptiske spørsmål. Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet over å finne samme type kjempesymboler i Slovenia som jeg hadde sett så mange av i Bosnia året før. Like fullt holder jeg muligheten åpen for at jeg er en amatør, en utlending fra et av verdens fredeligste og mest blåøyde områder. Hva vet vel jeg om de religiøse uttrykksbehovene langs Adriaterhavet?

Der korset er plantet, er det trygt å være. Det er også et av budskapene i denne formen for landskapsmarkering.