Hvert år siden 1984 har det foregått en årlig pilegrimsvandring gjennom det indre av Østfold. Det nærmer seg altså 30 år siden den første vandringen. Ruten har endret seg en del fra de første årene, men nå for tiden er traseen slik:
Dagen, som er en lørdag i august, starter med morgenmesse i St. Olav domkirke i Oslo. Derfra reiser pilegrimene i buss eller privatbiler til Askim, hvor det er pilegrimsmesse i St. Maria kirke. Når messen er slutt, har det gått nesten 3 timer fra oppmøtet i St. Olav, derfor serveres et måltid mat i menighetssalen under St. Maria kirke. Deretter samles pilegrimene utenfor kirken. På dette tidspunkt vil flere ha kommet til, både lokale folk og tilreisende. De fleste er polakker, av årsaker som vi kommer tilbake til.
Snart setter pilegrimstoget seg i bevegelse. Foran og bak toget går funksjonærer med gule vester. Midt i toget går en deltaker med bærbart høyttaleranlegg på ryggen. Vandrerne går vestover langs fylkesvei 128, som tidligere var E18. De krysser Glomma over Fossum bru, fortsetter til Spydeberg og svinger av ved Hovin kirke. I skogen bakom kirken tar pilegrimene seg ned en bratt skråning inn i skogen. Der finner de Mariakilden, det historiske målet for turen. Her har pilegrimer på vei fra Sverige, Danmark og kontinentet til Nidaros i mange århundrer gjort en stopp og drukket av det muligens helsebringende vannet i kilden. På en fjellhylle over selve kilden står en liten, hvit Maria-figur og viser vei.
Etter en stille stund ved kilden går pilegrimene tilbake til plassen foran Hovin kirke, hvor et varmt måltid blir servert. Vandringen hit har vært på over 8 kilometer, og noen timer har gått. Men pilegrimstoget har det verste igjen: Veien opp til Mariaholm, katolikkenes leirsted ved Øyeren.
Tidlig på kvelden er de framme ved leirstedet. Før noen overhodet tenker på å trekke innendørs, holdes en minnestund ved bautaen for den tidligere nevnte martyr Jerzy Popiełuszko. Minnesmerket ble reist på Mariaholm for bare noen få år siden. Til slutt er det messe inne i Mariaholm kapell.
Det er hedringen av Den salige pater Popiełuszko som nok er hovedårsaken til at pilegrimsflokken består overveiende av polakker, men også det rent opplagte, nemlig at polakker er vant til at man år om annet deltar i en pilegrimsvandring, er en medvirkende årsak til at vandringen til Mariaholm er blitt en polsk tradisjon i Norge.
Sistgang denne pilegrimsvandringen ble arrangert, var i august 2013. Da var været bra, og langt over 300 mennesker deltok. Det ventes svært godt oppmøte også i 2014, da arrangementet får sitt 30-årsjubileum.
Selv har jeg deltatt én gang, nemlig i 2010. Det var en stor og spesiell opplevelse. Dette var ingen ekspressferd hva tempoet angikk, men i avstand, ettersom jeg har bare 10 minutters spasertur til utgangspunktet i Askim, St. Maria kirke.
Vandringen var på ingen måte kjedelig. Det var virkelig utrolig hva som foregikk av felles aktiviteter takket være det bærbare høyttaleranlegget. En prest fikk låne mikrofonen og talte til vandrerne mens vi gikk. Noen filippinere som også hadde tatt turen, fikk mikrofonen og sang noen sanger på engelsk. En polsktalende dame hadde mikrofonen og ledet hele flokken i rosenkransbønn. Dette pågikk hele veien fra Fossum bru til Spydeberg sentrum.
Det var virkelig en utrolig opplevelse, og det fineste av alt var at alle hendelser og alle tanker underveis, ble til en felles, delt opplevelse i den store og internasjonale flokken. Jeg likte det godt, selv om det å gå så langt til fots var litt i overkant asketisk for min del. Jeg hoppet av da andaktsstunden ved Mariakilden var over, svært godt fornøyd og varig styrket i min katolske tro.
Og dette foregår i slutten av august hvert eneste år - gjennom to kommuner i Indre Østfold. Hvem skulle ha trodd det?!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar