Det begynner å bli noen år siden Randi Stene og Oslo Kammerkor spilte inn verket, men det står seg godt fremdeles. Nåværende biskop Halvor Nordhaug er produsentenes kirkelige alibi i produksjonen; på omslaget er det han som gis æren for tittelen og "for inspirasjon og innspill til tekstene".
Som ved enhver annen messe er det tekstene som uttrykker det vesentligste og som danner den åndelige og dynamiske utviklingen i messen. De fem klassiske standard-delene er på plass, Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus og Agnus Dei. Mellom disse er det lagt inn introduksjoner og overganger slik at verket består av i alt 13 sanger. Teksten i messen som helhet setter Jorden på en plass et sted mellom menneskene og Herren Gud. De fem klassiske messedelene inneholder store deler av de opprinnelige, kirkelige tekstene, men trekker Jorden i sammenhengen. Her er et sitat fra Sanctus-delen, der Jorden synger:
"La også meg bli hellig.
Min kropp bringer frelse i vekstene som edles til brød og vin.
Ennå er jeg en fruktbar kvinne.
Kom tilbake, mine barn, bli hos meg!"
Tekstene er strukturert i en vekselsang mellom menneskene og Jorden. På den måten oppstår en strid mellom forbrukerne og det forbrukte, og divergensen mellom Jordens oppfatning av seg selv som nødvendig men forgjengelig, og menneskenes feilaktige oppfatning av seg selv som Jordens overordnede blir svært tydelig. Jorden ber Gud om en litt mer opphøyet status, mens menneskene i løpet av messen gradvis innser sine feilgrep mot Jorden, og de ber om Guds miskunn.
Jeg tror ikke noen katolikk hadde kommet på ideen om å utnytte messens tekster til å skape et slikt drama mellom menneskene, Jorden og Herren Gud, men som et protestantisk verk er ideen ganske god. Det er en spenning i tekstmaterialet, en både innvendig og utvendig kamp som bølger fra side til side. Samtidig observeres det at Gud og frelsesdramaet står i kampens absolutte sentrum. Her er det den lyriske forfatteren og musikkprodusenten Erik Hillestad som har vært i arbeid og skapt noe i nærheten av et trekantdrama der Guds plass ikke et øyeblikk fravikes eller reduseres. I stedet er det menneskenes fortæring av sin egen jord som er gjenstand for bevegelse og endring.
- - - -
Rent personlig kan jeg si at "Messe for en såret jord" fulgte meg i mange år fra jeg kjøpte CDen i 1992. Noen år senere, vinteren 1996/97, deltok jeg som en av mange voksne organisatorer ved en oppsetning av messen framført av et forsterket skolekorps sammen med profesjonelle sangere. Det var et kav med lange øvelser, kjøring av korpsbarn og utstyr til fjerne konsertlokaler og viktige oppgaver i kulissenes mørke. Det var givende å høre resultatet, men det var ikke den gangen at messens innhold nådde inn til meg.
Derimot er det nå, når jeg sitter her som katolikk og lever oldkirkens messestruktur i mitt gudsforhold, at jeg har gjenoppdaget "Messe for en såret jord", hørt det dynamiske trekantdramaet virke gjennom de 13 sangene, kjent på undringen over hvordan messedelenes tekstinnhold er blitt tøyd til det ytterste, og gledet meg over denne konkretiseringen av frelsens mysterium. Jeg tror faktisk at jeg ikke er den eneste katolikken som kan klare å finne glede og oppbyggelse i Bjørnstad, Hillestad og Nordhaugs storslåtte produkt fra 1992. Den er fremdeles å få kjøpt i CD-utgave med fulle tekster vedlagt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar