Bildene av disse to fromme kvinneskikkelsene har svært nær sammenheng. Først og fremst fordi begge bildene er tatt i Helligåndskirken i Aix-en-Provence, siste kvelden under min ekspressvalfart til de mytefylte helligdommene for St. Sara og Maria Magdalena. Helligåndskirken ligger i gamlebyen i Aix, i en av de smale gatene nord for Cours Mirabeau.
Dette er i en del av Frankrike der katolsk tro står sterkt og trygt, kanskje nettopp takket være legendene om bibelske personer som strandet i Camargue og endte sine dager som kirkelige ledere i denne delen av landet. Derfor er det også forståelig at franskmennene benytter en gammel, gammel basilika i den ærverdige byen Aix til å hylle helgener med tilknytning til Frankrike.
Kvinnen på bildet til venstre er St. Bernadette, født Bernadette Soubirous i 1844, død som nonne i 1879. I en alder av 14 år opplevde hun, i 1858, å ha visjoner som det bare var henne forunt å se. Det skjedde i en grotte nær Lourdes, og det hun fikk se og samtale med, var en liten kvinneskikkelse. Først ble hun mistrodd over alt, men langt om lenge ble hun tatt på alvor. Det som overbeviste skeptikerne rundt henne, var at hun, som var analfabet og kom fra svært enkle kår, kunne gjengi kvinneskikkelsens omtale av seg selv: "Jeg er Den uplettede unnfangelse." Slike begreper kunne Bernadette selv neppe ha funnet på.
Bernadette hadde flere åpenbaringer med kvinneskikkelsen, som senere er blitt omtalt som Vår Frue av Lourdes. Kvinnen settes i forbindelse med Jomfru Maria - ingen annen enn henne er blitt kalt Den uplettede Unnfangelse (latin: Immaculata). Bernadette beskrev nøye hvordan kvinneskikkelsen så ut, og det ble laget en statue av henne. Bildet til høyre ovenfor viser en kopi av denne statuen, en statue som nok er blitt kopiert mer enn de fleste andre. Vår Frue av Lourdes' positur er lett kjennelig, og over sin høyre arm har hun en rosenkrans hengende. Bernadette selv levde bare til hun ble 35 år gammel. I 1933 ble hun helligkåret. Derfor er det en glede å konstatere at det på sokkelen av hennes statue - bildet til venstre øverst - står St. Bernadette.
Å finne disse to helgenstatuene i en stor kirke i Syd-Frankrike var ingen overraskelse. Desto mer uventet var det derfor å finne et eget kapell viet Den salige pave Johannes Paul II bakerst i Helligåndskirken. Johannes Paul II var pave i hele 27 år; hans pontifikat er det 3. lengste i historien. Tre generasjoner katolikker husker denne paven, og han var særdeles populær. Derfor har jeg med tiden begynt å samle på møter med minnesmerker over Den salige Johannes Paul II. I Polen ses han nær sagt over alt, men det er ikke særlig underlig ettersom han selv var polakk. Å møte ham i nedenstående positur, i en legemshøy statue og omgitt av faner og flagg i Aix-en-Provence ga meg et forsterket inntrykk av hans betydning for Den katolske kirke i moderne tid.
Det kommer til å bli mange omtaler av Johannes Paul II på denne bloggen, og la oss innføre den allmenne forkortelsen like godt først som sist: JPII. Her er han i sitt kapell i Aix:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar