En fullbyrdet trilogi

Tre ganger møtte bandet Eldkvarn opp i Annedalskyrkan i Göteborg for å spille inn en syklus av bandets egne sanger satt sammen til en messe. Den tredje og siste gangen var 12. mars 2010, og prosjektet denne gangen het "Kärlekens väg". Dermed var trilogien fyllbyrdet: 3 kirkelige messer på 10 år, basert på bandets egen låtsamling skapt gjennom 40 års virke som et av Sveriges mest markante rockeband.
Alle tre messene hadde undertitler. Messen fra 2000 hadde som full tittel: "Kärlekens törst, en mässa om trasighet och längtan." I 2006 fikk messen tittelen "Kärlekens låga, en mässa om livets lyckliga stunder." Den siste ble hetende "Kärlekens väg, om att komma hem."
Igjen var det Svenska Kyrkans Kultursamverkan som sto bak prosjektet, og Valle Erling og Mikael Ringlander holdt i trådene så godt det lot seg gjøre.
Det var nemlig i forbindelse med innspilling av denne tredje messen at Eldkvarns frontfigur og viktigste låtskriver, Plura Jonsson, ble pågrepet for kjøp og besittelse av kokain på Avenyn. Dette skjedde kvelden før innspillingen. Plura var på alle avisforsider samme dag, og det var vel egentlig ingen stor rocker som satt på podiet i Annedalskyrkan den kvelden.
Hendelsen er relevant fordi den preget stemningen i kirken, og den preget bandet. Kanskje fikk den også prege CDen som senere ble utgitt. På omslaget står det skrevet noen ord som ikke er Eldkvarns egne, men som ganske sikkert er utformet av Kultursamverken. Jeg siterer:

"Sårbarhet är inte bara svaghet utan ett annat ord för närvaro.
Den som visar sin sårbarhet kan komma riktigt nära en annan människa."

Vi skal ikke overdrive de dagsaktuelle hendelsene i Göteborg i mars 2010, men man gjør seg tanker. Ikke minst inntrådte det ironiske at bandet Eldkvarn fikk ved innspillingen av sin tredje kirkelige messe vist til fulle hvordan målsettingen for enhver messe i kirken kommer til enkeltmennesket: Adgangen til syndsforlatelse.
På denne måten blir "Kärlekens väg" noe mer enn en kirkekonsert, en sangsyklus hevet over planmessige avtaler og organisatoriske tiltak. Endelig ble messens virkelighet mer synlig, og messen fikk virkelig handle om "att komma hem".
De utvalgte låtene tilhører de litt mer smale og langtrukne, sanger med store og dypsindige tekster. En låt som likevel er blant de mest spilte ved Eldkvarns konserter, "Alice", er sang nr. 2 i denne messe-samlingen. Den handler på sett og vis om å komme hjem, eller i det minste om å tenke tilbake til livet på hjemstedet en gang i fortiden. I enda større grad forteller det biografiske eposet "27" om nettopp det å vende tilbake til barndommen og minnene fra barndomshjemmet.
En av de mer gåtefulle låtene til Eldkvarn er "Nerför floden". Den kommer som spor nr. 4 i "Kärlekens väg", og jeg vil ha med et av de mest underfundige versene derfra:

"Det fanns en tid i mitt liv då allting var så lätt.

Vi hade ett hus uppe i bergen

jag gjorde mitt jobb, jag gjorde allt rätt.

Sen kom ovädret, dom sa att tiderna var sämre.

Jag sköt mig ut från banken med ett gevär i mina händer.

Skeppsklockan slår på en båt nerför floden,

ner og längre bort."

(Fra sangen "Nerför floden" av Plura Jonsson. Fra albumet "Utanför lagen", 1986.)

(Bildet er mitt eget, tatt av Eldkvarn i Annedalskyrkan i februar 2004.)