Reisen gjennom Bosnia (2)

Det ligger i sakens natur at våre besøk på de hellige stedene i Međugorje og Bijakovići var det viktigste og bød på de største, personlige opplevelsene på turen. Beskrivelse av dette kommer i neste innlegg. La meg derfor fortelle at vi etter avreise fra Međugorje etter halvannet døgn på stedet dro direkte med vår privatsjåfør til gamlebyen i Mostar. Vi gikk over den verdensberømte broen, vi så stuperne som vandret utålmodige i badebukse og ventet på å ha samlet inn 200 konvertible mark - ca NOK 800 - som de måtte betale som avgift for hvert stup. Mens vi var der, var det ingen som klarte å samle inn nok penger til å risikere livet med et stup ned i den iskalde Neretva, men det ble gjort ivrige forsøk.

Vi besøkte museet ved det østre brohodet, vi gikk langs basarene og så de tyrkisklignende varene, og vi ble tatt med til den katolske katedralen på vestsiden av Neretva, nybygd for tyske midler og markert i byen med en campanile - et klokketårn - som er 100 meter høyt. Verken mer eller mindre. De kristne og muslimene forsøker å overgå hverandre i høye tårn. Foreløpig leder de kristne ettersom de har reist et 30 meter høyt kors på et fjell rett utenfor Mostar. Slik fortsetter grupperingene å irritere hverandre.

Fra Mostar gikk ferden videre til Sarajevo. Igjen vandret vi langs elven Neretva, som i Sarajevo er både smalere og atskillig grunnere enn i Mostar. Vi så stedet der Gavrilo Princip skjøt prins Franz Ferdinand i 1914, og vi gikk i den ottomanske gamlebyen, Baščaršija, der folk passerer hverandre uten å møte hverandres blikk. Det ble sagt at muslimene betaler ungdommer for å gå kledd i konservative, muslimske klær for å markere at de er til stede og at de er mange. Jeg vet ikke hva jeg skal tro om slike påstander; enten det er sant eller usant er ideen i seg selv egnet til å så og å dyrke gjensidig mistenksomhet.

Sarajevo er på samme tid vakker og uhyggelig. Jeg har tidligere skrevet et innlegg på denne bloggen om katolsk messe i katedralen i Sarajevo; innlegget heter Avstand. Før vi dro til flyplassen, ble vi tatt med til blokkområder i Sarajevo der snikskyttere under krigen i 1993-95 sto i vinduene og skjøt på alt som rørte seg i de snorrette gatene. Vi så blokker der det bor fullt av folk enda veggene er sønderskutte, og vi så Europas største moské som ligger i samme område, oppført for midler fra Saudi-Arabia.

Reisen til Bosnia-Hercegovina i 2011 var den mest innholdsrike, inntrykksfulle og lærerike jeg noen sinne har gjennomført. Med tanke på at den varte i bare fire dager og foregikk i ekspressfart, ga den maksimalt utbytte. Også det åndelige utbyttet var overveldende på ferden, og dette vil være tema i neste tekst.  

Senere kommer et innlegg med bare bilder og bildetekster fra min reise gjennom Bosnia-Hercegovina.