Salve Regina

De to første gangene jeg var i Roma, bodde jeg i nærheten av en liten kirke som heter Basilica di Santa Maria ai Monti. Den ligger i en gate med samme navn, i krysset der Via dei Serpenti kommer ned fra den travle hovedgaten Via Nazionale. Nærmeste T-banestasjon heter Cavour, og mellom husene midt imot kirken kan man skimte Colosseum.

Kirken er høy, men ellers uanselig bortsett fra et vakkert mosaikkbilde av Jomfru Maria på langveggen ut mot Via dei Serpenti. Det er selve Himmeldronningen som er avbildet med lyseblå og gylne fliser; kronen på hodet består av 12 lysende stjerner. Dette er ekte katolsk symbolikk, hentet rett ut fra Åpenbaringens 12. kapittel.

På utsiden er det ikke annet enn mosaikkbildet å legge merke til. Innvendig derimot, byr den lille nabolagskirken på alt man kan ønske seg i en katolsk kirke. Her er høye malerier, små kapeller på tvers av langveggene, vievannskar ved inngangen og statuer av Jomfru Maria og andre helgener.

Takhøyden er overraskende stor, og allerede ved mitt første besøk i kirken la jeg merke til en rekke av bokstaver som løper oppunder taket rundt hele kirkerommet. Det tok ikke lang tid før jeg gjenkjente ordene i bokstavrekken: Det er den kjente bønnen Salve Regina - Hill deg, Dronning - som omkranser toppen av veggene i Basilica di Santa Maria ai Monti.

Skriften er utført i det vi kaller "store bokstaver", og stilen er som i gamle latinske inskripsjoner. Den ene siden av bokstavene er skyggelagt, og de har små serifer på enden av strekene.

Mitt reisefølge og jeg gjorde Santa Maria ai Monti til vår sognekirke de to gangene vi bodde i området. Vi gikk dit flere ganger både til messe og for å tenne lys. Vi fikk tilhørighet der og begynte å kunne nikke til et par eldre mennesker som lot til å gjøre frivillig tjeneste med vakthold og vedlikehold i kirken.

Jeg var ganske fersk på min vandring mot å bli katolikk da jeg var i Roma første gang og opparbeidet et forhold til Basilica di Santa Maria ai Monti. Teksten oppunder taket lærte meg at de katolske bønnene er viktige, og de er felleseie for katolikker. Det er ikke uvanlig å kunne bønnene både på latin og ens eget språk.

Senere har jeg fått et nært forhold til Salve Regina og til den ene av de to gregorianske melodiene som den kan synges på. Den er vakker og trenger seg inn i nært fellesskap med tekstens innhold. Jeg avslutter dette innlegget med en YouTube-video der sangen framføres av en folkemengde på Petersplassen under en messe ledet av pave Benedict XVI. Bildet som henger utenfor Peterskirken i denne videoen, er Den hellige John Maria Vianney (1786-1859). Det inngir et ganske sterkt inntrykk av fellesskap å se og høre denne menneskemengden, ledet av den forrige paven, synge en bønn som jeg kjenner fra min egen kirke her hjemme.

Teksten gjengir jeg på latin og norsk under videoen. Dette er en hellig tekst, omkring 1000 år gammel, og den uttrykker et inderlig tillitsforhold til Maria, himmelens Dronning.

Salve, Regina, Mater misericordiæ, vita, dulcedo, et spes nostra, salve. Ad te clamamus exsules filii Hevæ, Ad te suspiramus, gementes et flentes in hac lacrimarum valle. Eia, ergo, advocata nostra, illos tuos misericordes oculos ad nos converte; Et Jesum, benedictum fructum ventris tui, nobis post hoc exsilium ostende. O clemens, O pia, O dulcis Virgo Maria.

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor, du vårt liv, vår fryd og vårt håp. Til deg roper vi, Evas landflyktige barn, til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal. Se til oss, du som går i forbønn for oss, og når vår utlendighets tid er forbi, vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt, du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.