Torino, Piemonte

Savoia-palasset midt i Torino.

Det er fullt mulig å ha åndelig utbytte av en ekspresspilegrimsferd uten å delta i en katolsk messe, men det er absolutt best om en messefeiring kan inngå i opplevelsen. Jeg dro til Torino i Nord-Italia i 2012 og hadde kolossal glede av turen. Jeg rakk å delta i en ettermiddagsmesse, men det er ikke messen jeg husker best fra besøket i Piemontes hovedstad.

Som så mange ganger før var det for- og etterarbeidet som sørget for utbyttet. Etterbeidet av denne turen pågår ennå, to år etter hjemkomst, og det kommer sannsynligvis til å pågå svært lenge, kanskje for alltid.

Torino var vertsby for vinter-OL i 2006, men dette spilte en svært beskjeden rolle ved mitt besøk i byen. Derimot var det av atskillig større betydning at Fiat-fabrikken er plassert der. Det er over 40 år siden jeg lærte at navnet Fiat er en forkortelse for Fabbricca Italiana di Automobili Torino. Det er imidlertid langt færre år siden jeg lærte at "Fiat!" er på latin det svaret Jomfru Maria ga til engelen som brakte budskapet om hennes graviditet: "Domini fiat mihi secundum verbum tuum" - "La det skje med meg som du har sagt." (Luk. 1,38) (mine uthevinger).

Vel, Fiat eller ikke - mitt reisefølge og jeg fikk avlagt bilmuseet et besøk, og det gjorde inntrykk på oss å se hvor grundig man hadde samlet både bilmodeller og relevante effekter fra tilsvarende epoker. Bilene i museet står fargerikt og inntrykksfullt plassert i riktige miljøer med morsomme og innholdsrike fotografier på veggene. Bare bilmuseet er nok til å gjøre Torino verd et besøk.

Midt i Torino, med fasaden ut mot torget, ligger det kongelige slott, Savoia-palasset. Det er lenge siden det bodde noen kongelige der, men slottet har spilt viktige roller opp gjennom historien. Betydningsfulle monarker av Savoia-slekten har hatt slottet som sin residens mens de har regjert deler av Italia.

Med tanke på all vinproduksjonen i Piemonte ble det også satt av tid til en togreise ut av byen. Mitt reisefølge og jeg endte opp i Alba, 10-11 mil sørøst for Torino. I dette området produseres viner av typen Nebbiolo, Barbaresco og Barolo, bare godsaker alt sammen. Togreisen gjennom Nord-Italia var i seg selv ganske lærerikt, og med de gode vinene på toppen ble det en riktig så festlig lørdagsutflukt.

I Torino oppbevares også det berømte likkledet, la santa Sindone, svøpet som kan ha innhyllet Frelserens legeme i graven. Likkledet har vandret en komplisert og ikke fullstendig dokumentert vei via Edessa i det østlige Tyrkia (nå: Şanlıurfa), til Konstantinopel og videre til Frankrike. Takket være kardinalen av Milano, den profilerte og populære Carlo Borromeo (1538-84), hedret som helgen og minnet med kirken San Carlo al Corso i hjertet av Roma, tok Savoia-familien ansvar for likkledet i 1578 og sørget for å oppbevare det i Torinos katedral. Branner og uroligheter har truet kledet mange ganger, og nå for tiden oppbevares det utstrakt i en kiste bak pansret glass inne i katedralen. Det har vært utstilt mange ganger, senest i 2010, og nå er det kommet nyheter om at kledet igjen skal stilles ut i noen uker i løpet av 2015.

Den katolske kirke mottok kledet i gave av Savoia-familien i 1983, men det har ikke syntes hensiktsmessig å flytte det fra Torino. Ettersom min reise til Torino foregikk i 2012 og altså lenge etter siste utstilling, var det ikke det ekte kledet jeg fikk se, men kopier fra ulike tidsaldere utstilt i Likklede-museet, Museo della Santa Sindone.

Dette var målet for min ekspresspilegrimsferd i 2012. Jeg nådde lenger enn dette, mye lenger, og det er her jeg berører den egentlige målsettingen med denne bloggen. Jeg ønsker å skrive om mine opplevelser i forbindelse med reisen til Torino, alle endringer som ble påført meg da jeg forberedte og senere bearbeidet reisens faglige innhold. Dette handler lite om vitenskap og dateringer av en gjenstand med høyst uklar opprinnelse. Det handler imidlertid om hva gjenstanden og dens historie kan åpenbare om Herren Gud og de veier hans visdom og ledelse kan ta. Dypest sett handler det om den enkeltes gudsbilde. For min del ble alt forandret og forsterket etter oppholdet i Torino. Dette er hva jeg ønsker å meddele gjennom denne bloggen.

Det er bare litt for tidlig å komme til poenget nå. Først må jeg skrive om en annen ekspresspilegrimsferd og et reisemål som ga mitt liv nytt innhold på en annen måte. Men nå, etter at dette innlegget er avsluttet og publisert, er det først og fremst tid for å reflektere.

Fra bilmuseet i Torino.