Festens magi

I vår tid snakkes det humoristisk om "det katolske døgnet" i sammenhenger der jeg iblant ferdes. Uttrykket er en hentydning om det underlige i at mange høytidsdager starter kvelden i forveien. I Norge kjenner alle dette fenomenet fra selveste julaften, da feiringen her til lands når høydepunktet med gaveutveksling og julemiddag den 24. desember. Egentlig er det dagen etter som er selve juledagen, men fra gammelt av - fra førreformatorisk tid - starter høytidsmarkeringer kvelden før den egentlige dagen.
Derfor kunne vi se hvordan fastetidskarnevalet var godt i gang i Ptuj allerede lørdag kveld, dagen før fastelavnssøndag. Høydepunktet i karnevalssesongen var paraden ved middagstider søndag. Her vandret alle karnevalsdeltakerne flokkevis gjennom byen i sine fantastiske kostymer. Opptoget foregikk i ordnede former og i fullt dagslys, men festen kvelden i forveien var atskillig mer løssluppen og uformell.
Alle som ønsket å delta i karnevalet, vandret i sine kostymer rundt i byen. Noen gikk fra kro til kro mens det store flertallet kastet seg inn i festen som foregikk i et stort telt i byens park. For å delta her måtte man ha kjøpt billetter god tid i forveien. Derfor var det også fullt av folk i byens sentrum, folk som syntes det var like bra å feste i en litt mindre setting enn det store teltet.
For oss nordmenn, lite vant med allmenne karneval, var det forunderlig å se hvor lett de utkledde gikk inn i sine roller som spøkelser, skotter, sumobrytere, skolepiker, villdyr på to bein eller hva de nå hadde kledd seg ut som. Mange vasset omkring i de tunge og varme kurent-kostymene, men disse holdt seg helst utendørs - det var ikke plass til særlig mange kurenter inne i byens puber.
Dette var kvelden før kvelden, fra gammelt av den siste sjansen til å utfolde seg i fest og moro før fastetiden satte inn. Karnevalsopptoget neste dag ville være avsluttet akkurat idet solen gikk ned og markerte at de 40 dagene med faste var begynt.
Samtidig markerer Kurentovanje at våren kommer. Det er ikke bare katolsk fromhet ved fastetidens begynnelse som feires, men også at naturen begynner å røre på seg, snøen forsvinner og vekstene grønnes.
Aldri har jeg sett flere folk i en så liten by. Det var fest og moro over alt, og vi som var fremmede for det hele, ble svært godt mottatt.
Dette var lørdag kveld 13. februar 2010, men allerede samme formiddag hadde mitt reisefølge og jeg besøkt det kirkelige pilegrimsmålet for turen vår, Slovenias helligdom i en stor kirke på et lite fjell. Besøket ble omtalt i forrige innlegg, og neste innlegg vil fortelle om karnevalet søndag ettermiddag.

Bildet ovenfor viser borgen i Ptuj og et av vertshusene nede ved elven Drava. Innenfor lysene på bildet og i mørket inne i bygatene foregikk festen med og uten kostymer denne lørdagskvelden. Det var fryd og glede i alle opplevelser fra byen og området. Inntrykkene gled lett inn i bevisstheten og ble værende der.
I ettertid ønsket vi intenst å kunne reise tilbake og oppleve det på nytt sammen med flere. I fastelavnshelgen 2014 drar vi faktisk av sted for å se igjen den lille byen og den store festen fire år etter første gang.