Høytidsmarkering

Det er jul i verden. I dag feirer vi julaften i Norge, med familiemiddag, gaver og kanskje kirkegang. I mange land venter man til i morgen, 1. juledag, med selve feiringen, og i mange andre land feires julen av bare et fåtall.
Jeg har tenkt en del på hvorvidt jeg skulle gjøre noe unntak på denne bloggen for julaften og andre kalendariske innslag. Tanken var å skrive ufortrødent videre om mine ekspresspilegrimsferder med nytt innlegg hver tirsdag, fredag og søndag. I dag gjør jeg et slikt unntak. Først og fremst fordi det er julaften, "selveste julaften", som klisjeen lyder. Men jeg gjør dette unntaket også fordi det før eller siden vil komme flere dager med et innhold som kanskje fordrer eller inspirerer til å skrive om noe annet enn mine åndelige turerfaringer fra mine år som katolsk pilegrim.
Allerede førstkommende søndag er det min egen fødselsdag, og om en uke er det nyttårsaften. Ingen av disse to dagene tilsier at jeg skal bryte rekken av pilegrimstekster. Likevel vil jeg holde muligheten åpen for at visse dager krever et avvik. Jeg tenker først og fremst på påsken, årets viktigste høytid i Den katolske kirke, en rad helligdager med et innhold som forklarer og begrunner troen som trekker oss til Kirken.
Det vil bli for dumt å skrive om mine subjektive reiseopplevelser på langfredag eller påskedag; det er simpelthen ikke akseptabelt. Dermed vet jeg allerede om to dager som vil gjøre det nødvendig å bryte bloggens rytmikk.
Dessuten kan det inntreffe ting, alvorlige hendelser, historiske katastrofer eller gledelige begivenheter i nasjonens eller verdens gang eller kanskje til og med i mitt eget liv. Jeg holder muligheten åpen for at dagsaktuelle hendelser kan gjøre det nødvendig å velge et annet tema eller kanskje til og med sløyfe bloggingen i noen dager.
Derfor valgte jeg å skrive dette innlegget i anledning julen, feiringen av barnet som kom til verden i en stall, født av Jomfruen som skulle bli Kirkens Mor. Om påsken er høytiden da Kristus viste hvem han er, er julen høytiden da Jomfru Maria gjennomførte sitt fiat - la det bli som du har sagt - til engelen og fødte Guds Sønn.
Det er forunderlig, men også formfullendt og rett. Jeg vil hedre den første jul og aktørene i den. Uten julens historie var vi uten håp, uten frelse. Julen markerer starten på all mystikken som gjør at jeg, en enkel sjel, besøker pilegrimsmål i andre land som gjennomføring av godt planlagt fromhet. Julen er samlingen om en liten og hardt prøvet familie og om starten på historien om menneskenes frelse. I denne hektiske høytiden ligger våre private og kulturelle minner og vår barndoms mening. På denne dagen handler ingenting om meg, men alt om Frelseren i stallen, hans familie og hans gjester.