Refleksjon 1

Nå har denne helt nye bloggen blitt forsynt med fem innlegg. Jeg vil stoppe opp og reflektere litt; det er fullt ut i pakt med pilegrimsideen.
Jeg vil konsekvent ikke kalle denne bloggen en pilegrimsvandring, for den har for øyeblikket ikke noe tidsaspekt og knapt noe mål for meg selv og min egen åndelige utvikling.
Denne bloggen skal i første rekke være et sted der jeg kan fortelle om mine pilegrimsopplevelser, og disse har funnet sted under reiser som har foregått enten med hurtig transport over stor avstand eller langsom vandring over kort avstand. Reiser med ekspressvarighet.
Et fjernt og underliggende mål finnes likevel bak alle historiene jeg har å fortelle fra mine tankefylte reiser. Målet ligger et godt stykke fram i tid; det er mange historier som må fortelles før bloggen overhodet nærmer seg sin overordnede misjon.
I mellomtiden vil jeg beskrive mine åndelige reiseopplevelser og alt som knytter seg til dem i tiden før og etter de ble gjennomført. Forberedelsene til reisene og refleksjonene i etterkant har vært like viktige som selve turen. Like fullt har turen i seg selv vært nødvendig for å bekrefte og belyse forarbeidet og for å skape grobunn for de påfølgende refleksjonene.
I dag har de fem publiserte innleggene på denne bloggen gjort det rett og nødvendig å reflektere.
Jeg har vært svært personlig i disse innleggene, og det er sannelig godt at jeg opererer under pseudonym og uten personlig foto.
Jeg skriver nesten bare i jeg-form enda de fleste av mine pilegrimsferder har foregått med reisefølge. Iblant er det kona jeg reiser med, iblant en god venn og åndsbror, andre ganger med kolleger eller personer som ikke står meg veldig nær. Mitt reisefølge spiller en rolle for meg selv, men ikke for bloggen. Her er det mine egne opplevelser jeg beskriver; mitt reisefølge til enhver tid skal få ha sine tanker i fred.
Når jeg tenker etter, har jeg faktisk bak meg en ganske god rekke av ekspresspilegrimsferder. Jeg kommer til å skildre dem alle, men ikke nødvendigvis i kronologisk rekkefølge. De blir omtalt i en orden som faller seg slik etter mine tankers og refleksjoners uforutsette innfall.
For tiden har jeg også konkrete planer om minst én ekspressvalfart; den vil skje i forbindelse med innledningen til fastetiden 2014. Kanskje vil det falle naturlig å skrive om forberedelsene til denne før selve reisen; vi får se.
Først skal jeg skrive om en biltur som viste seg å bli en pilegrimsferd enda den ikke var planlagt slik.