Karneval

France Prešeren (1800 - 1849) er Slovenias mest kjente og mest populære dikter. I hver eneste by i landet finnes en gate eller et torg oppkalt etter ham. I Ptuj har man Prešernova ulica -  Prešeren-gaten - som går fra torget, forbi kirken og sentrumsskolen opp til parken.
I Prešernova ulica lå i 2010 Park Hotel. Mitt reisefølge og jeg tok oppstilling utenfor hotellet i god tid før kl. 13 søndag 12. februar, kjøpte en tallerken hønsesuppe og et glass hvitvin fra den provisoriske disken på hotellets parkeringsplass og ventet spent på karnevalsopptoget.

Så kom de gående, flokker av kurenter med lange, frekke tunger ut av munnen og fargerike tøystrimler hengende mellom hornene av kvister. Vi forsto ikke all symbolikken i kostymene, men vi konstaterte at de som bar disse hjemmelagde draktene, hadde det atskillig varmere enn vi som sto som publikum i vanlige klær langs gaten.

Et fellestrekk i kurent-kostymene var de enorme sauebjellene som hang i et tau over korsryggen på fabelvesnene. Bjellene klang rytmisk der kurentene vandret fram, og iblant stoppet de vandrende skapningene opp og svingte på hoftepartiet så alle bjellene skranglet øredøvende og hørtes i vid omkrets.
Da jeg så og hørte dette, husket jeg med ett hva som var grunnen til at jeg så gjerne ville oppleve Kurentovanje. Det var opplevelser fra OL på Lillehammer i 1994, både fra mitt eget besøk under lekene og fra timevis med TV-sendinger. For første gang opplevde vi slovenere i flokk på norsk jord, vi så slovenere på norsk TV, og noen av dem var utkledd på denne måten, kjennetegnet nettopp ved saueskinnene og de store sauebjellene.
Jeg sto langs Prešernova ulica i Ptuj seksten år senere og så kurenter i levende live, så å si, nettopp fordi jeg hadde klart å oppspore karnevalssesongen på kalenderen.
Opplevelsen ble med ett større. Jeg sto der og visste at jeg var en av ganske få nordmenn som hadde sett disse skapningene - altså slovenere utkledd på denne måten - i deres opprinnelige miljø. Jeg visste at jeg tok del i noe unikt, noe intenst folkelig, noe med en blanding av katolsk og slovensk-hedensk opprinnelse, og jeg kjente at jeg var stolt over den sjeldne erfaringen som ble meg til del der og da.
Flokker og grupper av både kurenter og andre vesener vandret forbi. Noen bar flagg fra Ungarn, Bulgaria, Slovakia og Belgia. Opptoget var strålende, og det varte i time etter time. Mitt reisefølge og jeg gikk etter en god stund inn i hotellets bar for å slukke tørsten med lokal, gloheit Glühwein mens vi gjenvant litt kroppsvarme. Så gikk vi ut på fortauet igjen, så på og fotograferte nye skarer av karnevalskledde vesener før vi gikk opp på rommet til den ene av oss og tok noen slurker av vår medbrakte tax free kvote mens vi fikk ny varme i kroppen. Så gikk vi ut igjen, opplevde hestetemmere som veivet og smalt med åtte-ti meter lange pisker før nye horder av kurenter flommet oppover gaten. Det var en opplevelse av vår og sommer før vinteren i fjellandet var villig til å slippe taket. Dette var fastetidens innledning, tradisjonsrik og fargesterk.