Med base i Aix-en-Provence

Min reise til Den hellige Sara i Saintes-Mairies-de-la-Mer hadde flere målsettinger. Det var ikke bare ett pilegrimsmål som skulle besøkes på en langhelg, men minst to, og det var all mulighet til å improvisere og få med flere opplevelser i tillegg.
Det er derfor det er nødvendig for meg å reise som ekspresspilegrim. Reisetiden er knapp sett i forhold til avstandene som må dekkes.
Til Provence i september 2013 reiste mitt reisefølge og jeg med KLM fra Sandefjord Lufthavn Torp. Det var bytte av fly i Amsterdam, og derfra bar det videre med Air France til Marseille. I planleggingsfasen var det en utfordring å finne ut hvor det lønte seg å bo når oppholdet i Provence skulle være såpass omfattende i lokal reising. Vi hadde derfor valgt oss Aix-en-Provence, en vakker by i innlandet, 35 km nord for Marseille flyplass, som heter Marignane.
Takket være flyplassenes stort sett glimrende informasjonstjenester på Internett hadde vi brakt på det rene at det gikk ekspressbuss (ja, nettopp: ekspress!) hver halvtime i 20 av døgnets timer fra Marignane til en rekke byer i området, deriblant Aix. Det ble seint på kveld før vi var framme, men derfra gikk alt meget smidig.
Fredag morgen 13. september tok vi en taxi til ekspress(!)togstasjonen Aix TGV, som ligger 17 km utenfor byens sentrum. I forlengelse av den moderne og nesten nye stasjonsbygningen ligger bilutleiefirmaene på rekke og rad, og vi fant Avis-skranken der vi la fram kvittering på vår foråndsbestilling. En mellomklassemodell fra Peugeot sto ute i sola og ventet på oss.
Derfra gikk ferden altså med leiebil til St. Saras helligdom i Saintes-Mairies-de-la-Mer, som jeg skrev om i forrige innlegg. Ferden var behagelig og ledet rett fram gjennom Camargue, hjulpet av min medbrakte GPS. Bilen hadde også innebygd GPS, men for å slippe å bruke tid på å finne et informasjonsspråk som egnet seg bedre enn fransk for oss, benyttet vi min medbrakte, norskspråklige Tomtom.
På veien tilbake programmerte vi GPSen til å lede oss innom sentrum i Arles. Hva vi opplevde der, blir gjenstand for neste innlegg - en opplevelse definitivt på siden av pilegrimsaspektet.
Senere ble det lørdag. Leiebilen var innlevert, vi hadde inntatt vår utendørs fredagsmiddag med crême brûlée, som er avbildet i et tidligere innlegg på denne bloggen, og vi var tidlig oppe lørdag morgen for å vente på bussen til småbyen Saint-Maximin-la-Sainte-Baume.
Aldri har jeg opplevd maken til religiøs henrykkelse som grep meg i St. Maximin! En egen tekst med bilder vil komme på denne bloggen førstkommende søndag, og her vil jeg redegjøre for det mest fantastiske som mine reiser har ført meg inn i. Deretter vil jeg skrive ytterligere et innlegg på denne bloggen om reisen til Aix og mystikken som gjorde reisen rent eventyrlig.
Reisens siste dag gikk med til å komme seg hjem på samme måte som vi brukte hjemmefra: Ekspressbuss til Marignane, fly via Amsterdam til Sandefjord. Derfra gikk det siste stykket med privatbil og Bastø-Fosens ferge over Oslofjorden til mitt hjemsted.
Dagens beskrivelse av min reise i Provence sist høst bør rettferdiggjøre ekspressaspektet i mine pilegrimsferder. Ikke bare foregår reisene over store avstander, men de blir også særdeles innholdsrike. Mine opplevelser forsterkes av de grundige forberedelsene i månedene før reisen, og de forlenges av etterarbeidet, som later til aldri å ta slutt.

Bildet øverst viser den kjente fontenen på Place du Général de Gaulle. En hvitkledd modell sto tilfeldigvis(?) på kanten av fontenen da bildet ble tatt.

En av gatene som fører inn mot rundkjøringen rundt fontenen, er Cours Mirabeau. Det nederste bildet er tatt nedover gaten, med ryggen mot fontenen ovenfor. Denne vakre gaten er like stemningsfull om dagen som om kvelden og natten. Innenfor rekken av trær på begge sider er fortauene meget brede, og langs sidene ligger fasjonable butikker og gode restauranter. Dette er det provençalske innlandet på sitt fineste.