Møte i Arles

Har du sett filmen "Ronin" fra 1998? Hvis ikke, er det på tide! Det er en actionfilm i en klasse for seg, en handlingsmettet story med røtter og paralleller til samurai-krigerne i det gamle Japan. Både mitt reisefølge og jeg hadde sett filmen lenge før vi dro til Provence i 2013. Da jeg på forhånd fant ut at vi ville komme til å kjøre forbi Arles med vår leiebil på vei til og fra Camargue, ble vi enige om at hjemveien skulle - nei, måtte! - legges innom Arles sentrum.

Ikke langt fra parkeringshuset der vi satte fra oss bilen, skjønte vi at vi måtte bevege oss oppover i høyden for å se de historiske bygningene i byen på nært hold. Et anleggsgjerde som lot til å ha blitt stående permanent, tiltrakk oss. Innenfor kunne vi se et antikt, romersk teater der delene ut mot veien var under restaurering, mens en moderne scene av stålrør og sortmalte sponplater var montert lenger inne. En lysrigg hang over scenen og gjorde den tiltalende og viste at teateret er i bruk av nåtidige skuespillere for et høyst nåtidig publikum. Men vi gikk videre, faktisk bare 150 meter videre. Der åpenbarte murene rundt det eldgamle amfiteateret seg.

Vi betalte noen få euro og gikk inn. Å la være å gå inn fordi det kostet penger, var ikke noe tema. Var vi i Arles, skulle vi se hovedsaken, nemlig byens Colosseum der Robert de Niro, Jean Reno, Sean Bean og Stellan Skarsgård løp omkring og skjøt etter kjeltringer som skjulte seg bak de gamle murene under tribunene. Vi satte oss ned og nøt septembersola, skuet ut over plassen der mangt et drama langt mer realistisk enn "Ronin" hadde utspilt seg i antikken, og vi lot minnene fra filmen og erkjennelsen av at vi var der synke inn. Vi ble begge nokså stille. Det er ikke hver dag vi går på steder der Robert de Niro beviselig har trådt. Denne dagen gjorde vi nettopp det.

Møtet med amfiteateret i Arles ble en tilleggsopplevelse på pilegrimsferden, en slik bonus som ga turen og dagen et kick vi knapt kunne ha regnet med. Det er lett å sitte hjemme foran Google Maps og si at "dit skal vi", men å være der er noe annet, det inngir en andakt og ærefrykt som er en pilegrimsferd verdig - selv om vi ikke på noen måte ville sammenblande de åndelige opplevelsene fra kirkekrypten i Saintes-Maries-de-la-Mer med starstruck-følelsen på en berømt actionfilms ekte location. Det var to ulike opplevelser, men begge var store og dype på hvert sitt vis.